Kokkekamp i ILO

ILO-kongressen er godt i gang, med komitemøter og lobbyvirksomhet i full akselrasjon.

Vi har kommet godt i gang med vårt gruppearbeid for å finne ut hvordan mekanismen ILO fungerer som organ når den har 183 medlemsland og over 5.000 delegater.

Jeg og Thomas har sprunget vegg i mellom kontorer og delegater for å finne de rette å prate med. For ILO er et sannferdig byråkrati. For å sende en formell invitasjon til nasjonenes delegater skriftlig, må du ha det godkjent i et kontor kalt E-3001, som er rimelig langt unna postkassene. Så dermed bar det ut på et moderne orienteringsløp mellom bygninger og biler.

Vi har i dag sendt ut 20 invitasjoner til land som Russland, Iran, Palestina, USA og Canada for å nevne noen. Vi har allerede fått napp hos palestinernes workers delegation og har møte med dem i neste uke.

I tillegg hadde vi møte med den norske delegasjonen på regjeringssiden og fikk mange inntrykk og aha-opplevelser av det. Vi nærmer oss om ikke annet enn bedre forståelse av hvordan man må knuse eggene for å få til den berømte omeletten. Det er litt av en kokkekamp i hvordan lage avtaler med hverandre. Arbeidsgivere og arbeidstakere kan ved enighet overkjøre myndighetene, men det er jo ikke hver dag at de to førstnevnte gruppene er særlig enige, så det er mye hestehandler som foregår.


I morgen er det guiding i Geneve og på landsbygda før det skal jobbes videre med prosjektoppgaven. Søndag er det fridag, noe som jeg tror er lurt. Det er mye informasjon som har dannet seg i hodet og dressen trenger også litt fri.

Dog; vi er invitert til den arabiske ligas sammenkomst på kvelden den 9. juni in honour for the palestinians.

Fun.